Lydering

Da er det lenge siden jeg har oppdatert denne bloggen. Mai og juni er travle måneder i skolen, og ferien gikk slag i slag.

Forrige gang jeg skrev, kunne Egon alfabetet på norsk og engelsk og det var egentlig mer enn jeg trodde han skulle lære før skolestart. Vi leser ganske mye på sengekanten, og da er lesing og skriving en naturlig konsekvens av nysgjerrighet blandet med å kunne bokstavene.

Så vidt jeg har forstått finnes det to veier mot lesing;

1- lære ord for ord ved å kjenne dem igjen på "formen" snarere enn lydene. Dette er jo egentlig slik vi voksne leser (vi leser for raskt til å kunne lese bokstav for bokstav / lyd for lyd), men metoden skal visstnok være omstridt. Du kan lese om noen som bruker den her; http://www.bravoleken.no/om-bravo-leken

2- lære ord ved å sette sammen lydene til bokstavene som ordet består av (lydering). Det er slik vi voksne vil prøve å finne frem til uttalen av et ord vi ser men ikke kjenner til. Jeg skriver prøve, for det er langt fra alle ord som er lydrette (for eksempel uttales "er" som "ær").

Man må vel trolig gå begge veiene, men jeg skal innrømme at jeg er på tynn is :-) Egon har i alle fall lært "er" og "og" som ikke er lydrette, og synes det er gøy når han kjenner de igjen i teksten (de brukes jo svært så ofte).

Videre har han lært seg bokstavlydene, og her fikk vi jammen bruk for å kunne alfabetet (jeg skrev tidligere en gang at han lærte alfabetet uten at det var planlagt, men at han kanskje fikk bruk for det en gang). Det gikk vannvittig fort å lære lydene, og resten av sommeren har vi tøyset og tullet sammen for å få det til å sitte godt. På forsommeren var det altfor vanskelig for Egon å "lydere" seg frem til ord, og det er det stort sett ennå.

Fortsatt er det viktig å understreke at det er avgjørende at barnet oppfatter læring som en lek. Trår man over streken til at det blir strev/krav/plikt, kan man ha ødelagt lærelysten for lang tid fremover og det er svært skummelt.

Starten på denne reisen var blant annet at jeg er interessert i IKT og læring. Fra før Egon ble født har jeg visst om et program som heter Symwriter. Nå er det tid for å teste det ut. Mer om dette i senere innlegg.

Egons første skrevne ord på tastatur

Egon har lært seg fire ord; bil, is, mamma og pappa. Det morsomste er imidlertid å teste ulike farger og størrelser på bokstavene. Word mangler et belønningssystem; noe som gir en tilbakemelding om at man har skrevet et meningsfyllt ord. Dette tror jeg imidlertid jeg har funnet en løsning på :-)

Tastaturet fungerer bra, og det virker som Egon finner greit frem til ønsket bokstav.

Men alt i alt så blir Word litt for kjedelig.

Tid for tastatur?

En måte å lære bokstavene på er å bruke tastaturet. Fordelen med det er at det er enklere enn å tegne bokstavene.

Å tegne bokstaver

Jeg har tidligere omtalt apper for å tegne bokstaver, blant annet en jeg likte svært godt. Men etterhvert kommer lysten til å tegne dem på frihånd. Det finnes apper, og det finnes papir, men min erfaring er at et tegnebrett med jernspon er godt egnet fordi det er raskt å pusse ut.

De første bokstavene som ble tegnet var M og N. Deretter ble naturlignok I populær og den kan jo trylles om til mange andre bokstaver som L, T, H, P, R, D og B. Etter en del øvelse med tegnebrettet, tegner han nå bokstaver også på papir og skjerm.

Å lære alfabetet

Egon har lært seg alfabetet på norsk og ganske bra på engelsk. Det var egentlig ganske overraskende.

Apper for å tegne bokstaver

Etter at man kjenner igjen de ulike bokstavene, kan man fortsette med å tegne dem selv. Det finnes "uendelig" mange apper for å lære å tegne bokstaver, som det finnes uendelig mange varianter av andre apper jeg skriver om. Her er en kort omtale av de fire vi har testet. De omtales i den rekkefølgen det er naturlig å ta dem i bruk

Kjenne igjen bokstaver med Pankratzs apper

Det er viktig å kunne koble lyd og bokstav sammen. Pankratz har en enkel, men effektiv app for dette.

Bli kjent med bokstavene

For å bli kjent med bokstavene, har vi for det meste brukt andre leketøy som jeg skrevet om tidligere, som lekedatamaskinen, puslespill, bøker, plakat og kjeks, men også apper. Her er fire av dem:

Er det for tidlig å gi en toåring nettbrett?

Jeg mener det kommer an på hva man fyller brettet med.

Hva har skjedd siden august?

Hva har skjedd siden august?

Etter et halvt år kunne Egon alle bokstavene, store og små, aktivt på norsk og passivt på engelsk. Og han kunne telle til ti.

Bøkene "Min første ABC"

Bedre kvalitet enn bokserien "Min første ABC" er et vel vanskelig å få.

Lillesøs og nettbrettet

Lillesøster er endelig kommet til verden! Og det er stor stas for alle. Egon koser og klemmer og ser ut til å godta babyen i familien. Og tror du ikke babyen ga storebror et nettbrett i gave :-)

Plakatoverraskelsen

Da vi kom over en morsom plakat med alfabetet på, kjøpte vi denne og teipet den opp på kjøkkendøren i lav høyde. Jeg hadde tidligere sett filmen om en toåring som har lært seg landene i verden på en plakat, og Egon har brukt plakaten overraskende mye. Han svinger innom med trehjulssykkelen for å leke litt, og han drar med bestefar bort for å vise ham bokstaven hans. Kan det være at den alltid er tilgjengelig og at den har et format som ikke ligner noe annet han har, som gjør at den er så populær?

Puslespillene

Egon har en rekke puslespill fordi mammaen hans alltid har vært glad i å pusle. De har vært fine for å lære begreper, men han har også ett med alfabetet og ett med klokka. Disse har han (og vi andre sammen med ham) lekt mye med. Det blir en del  av en større eksponering for tall og bokstaver.

Bokstavkjeksen

En klassiker for å lære bokstaver.

Molly Mus -boka

Molly Mus er min favoritt blant tegnefilm for barn. Her er det en vennegjeng som gjør mye sammen, og de er alltid i godt humør. Her er det helt fritt for intriger og man ler med hverandre. Det er vel en del voksne som også burde hatt en daglig dose Molly Mus.

Kids socks - Egons første spill

Et spill for å lære å beherske telefonen og for lære at noe hører sammen.

Min første touchtelefon

Etter at mobilen min, som var arvet etter samboeren, definitivt var moden for utskifting, var det på tide med noe mer moderne. Jeg hadde to krav; og det var at den skulle være vanntett og at den skulle være uproblematisk å ha i bukselomma. Valget falt på en Sony Xperia Go. Bortsett fra at den har et dårlig kamera, så er jeg fornøyd med den. Den har tålt våte jakkelommer til og fra barnehagen, diverse fall i gulvet og vært brukt til spilling i badebalja. Det er noe annet enn iPhone hadde kunnet tålt!

Egons første datadings

En dings med skjerm og programvare som ligner hva vi hadde for 30 år siden. Men veldig lærerikt.